Skystudier 2 - lag billig skissemateriale!

                                                        Skystudie, Jan-Ove Tuv.

Jeg avsluttet forrige innlegg med et løfte om å lære deg hvordan man lager billig skissemateriale for olje. John Constable, en av mine helter, gjorde det på denne måten. For å spare både penger og plass, så limte han papir på treplater. Deretter tonet han ned papiret i ønsket farve, alt etter hva motivet krevde.

Jeg har foreløpig ikke lært bort dette på et av mine kurs, men tar likevel sjansen på å slippe dere løs i fri dressur…

Så til saken – eller som franskmennene sier: Allons-y!

Du trenger:

1) Treplate:

Du har sikkert noe liggende, av f. eks huntonitt, kryssfinér eller MDF. Kan selvfølgelig kjøpes i byggevarebutikk. 
Sages opp i ønskede størrelser. Constable  brukte f.eks. plater på ca 15 x 30 cm eller 20 x 25 cm. 

2) Liten vindusnal (”svaber”)

3) Husmalingspensel:

35 mm bred bust (f. eks.).

4) Papir:

Bør være relativt glatt – men ikke bruk matpapir! Det holder med ”vanlig” tegnepapir uten for mye struktur, og trenger heller ikke være dyrt. Dette skal brukes til skisser, som ikke nødvendigvis skal vare. De tjener som huskelapper i atelieret, hvis du f. eks. trenger en himmel/landskap i et maleri du arbeider med.

Klippes etter størrelsene på platene du skjærer til. To ark pr. plate, ettersom de limes på begge sider. Da slår du to fluer i én smekk: treplaten bøyer seg ikke (pga fukt på begge sider) – og du får malt to studier pr. plate!

5) Dyrehudlim:

Laget av (f. eks.) kaninhud. Varmes opp, men må ikke koke! Rør rundt hele tiden mens limet løser seg opp. Det vil en stund klebre seg til penselen/det du rører med, så vær tålmodig og vent til alt har løst seg opp…

Dette er organisk materiale, så du kan evt. bruke av dine vanlige kasseroller, og så vaske godt etterpå. Forhold: 70 gram til én liter. Halvér forholdet, om du ikke trenger så mye. 

6) Kasserolle, saks, bred pensel

7) Duk til å søle på: 

Legg ut noe du kan søle på (plastduk, f. eks.).

Fremgangsmåte:

1) Varm opp hudlimet. 
Ha gjerne kasserollen på frittstående ovnsplate, rett ved siden av der du limer. Svak varme, så limvannet ikke koker.

2) Lag to hauger: 
Én med plater og én med dobbelt så mange stykker papir. Sortér plater og papirer i adskilte bunker av samme størrelse, så du ikke forvirres når du skal lime.

3) Bruk penselen til å lime platen. Gjør det samme med arket: 

 4) Legg arkets og platens limflate mot hverandre og glatt ut med hånden på arkets tørre side (den som vender opp mot deg). 

5) Mal deretter også over arkets tørre side med hudlim: 

6) Stryk over med nalen. Slik jevner du ut eventuelle ujevnheter i arket, foruten å fjerne overflødig lim: 

7) Gjenta prosessen på andre siden!

Lurte du forresten på hva jeg mente med den kryptiske gåten om ”treet, grisen, vindusnalen og kaninen” i forrige innlegg? 

Svaret er enkelt: av treet får du plate og papir, av grisen penselhår og av kaninen hudlimet… 

Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv!

Skystudier 1 - fremgangsmåte

                                Skystudie, Jan-Ove Tuv

Til snøens fortvilelse er det endelig vår! Og med våren kommer den etterlengtede anledning til å male utendørs. Etter et konsentrert halvår i atelierbelysning står det duket for en farvefest! Ikke minst representerer landskaps- og skystudier en deilig avveksling. På toppen av det hele er de gratis Croquis-øvelser… 
Dessuten: er du petimeter, flisespikker, detaljfiksert, kontrollfreak, redd for insekter og sol? 
Naturstudier er kuren!

Det er for øvrig lett å la seg narre av faste ord og uttrykk, også på dette feltet. Christian Skredsvig gjenforteller en smertelig erindring om dette i sin anekdotefylte Dager og netter blandt kunstnere (les min anbefaling). I sin tidlige studietid, og i selskap med jevnaldrende gjorde han det fatale å utbryte at skyer er hvite… Vel, i dette tilfelle trengtes kun den unge wonderboy Hans Heyerdahl for å ødelegge det hele. Han hopper selvfølgelig opp på en sten og holder demonstrativt – for ikke å si triumferende - et hvitt tørkle opp mot himmelen.

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at skyene plutselig ikke var hvite lenger…

Det er altså ikke bare jeg som har forstått at begrepet ”hvite skyer” er like misledende som ”det hvite i øyet” og ”hvit hud”. Det samme kan sier om uttrykket ”blå himmel”.

Du trenger (bl.a.):

• En natur

• Flere pensler

• Flere tuber farve

• Noe å male på

(Her må jeg forresten nevne at det fortsatt er ledige plasser på Friluftsskolen 2016. Benytt anledningen til å male på vollen foran Christian Skredsvigs hjem i Eggedal!)

Slik går du frem:

1) Maleplaten/lerretet tones i landskapets komplimentærfarve:

Jeg underviser i (og bruker selv) det som kalles en ”redusert palett” (som vist i forrige innlegg). Det er ikke få elever som har utbrutt et overrasket ”oi!” når blandingen svart/hvitt plutselig virker blå!

Dette resultatet oppnåes imidlertid mye ”lettere” hvis man toner lerretet/maleplaten i en gylden/gul-aktig farve. Årsaken er at det gyldne er komplimentærfarven til det blå/blålilla. Det betyr at farvene gjensidig forsterker, eller ”antenner” lyset i hverandre. Kontrasten rødlig/grønnlig er et annet kjent eksempel på komplimentære farver. 
NB! For at man skal kunne utnytte dette fenomenet, så er det avgjørende at farvene ikke er for intense - dét resulterer kun i en salig farvekrangel. Istedetfor å antenne hverandre, slår de hverandre ihjel; lysvirkningen forsvinner.

Den gyldne tonen (”imprematuraen”) lages av blandingen terpentin og farve. Bland først en gylden farve på paletten; deretter tynner du den ut med terpentin, og påfører et lag. Dette laget skal være omtrent like ”luftig” som vist i innlegget om mørk bakgrunnsfarve. Med "gylden" mener jeg en slags ”trehvit" farve - den man ser i hus med ubehandlet interiør. 

Men hvorfor omveien rundt svart og hvitt? Hvorfor ikke en god, gammeldags blå?

Skystudie, Jan-Ove Tuv

1a) Å skape blått med hvitt og sort gir simpelthen mer trening i farveblanding. Spesielt i begynnelsen er dette frustrerende ettersom du ikke får blåfarven rett ut av tuben. Det gjør det nødvendig å tenke grundigere over hvordan du kan få ”gråfarven” til å virke blå. Du lærer simpelthen mer om hvordan farvene påvirker hverandre - og dét er jo en fordel for malere…

1b) Å skape blått med hvitt og sort medfører den fordel at du maler på hele bildet "samtidig". 
Med det mener jeg: hvis blåfarven ikke virker blå nok, så må du se etter det gyldne andre steder i motivet for å ”antenne” den foreløpig grålige farven. 
Du "vandrer" dermed rundt i motivet, og beholder oversikten. Fordelen med det, er at du unngår å  knote med én liten detalj i en halvtime (hvis du gjør dét, så mister du oversikten – og resultatet blir ”amatørmessig”). 
Og tro meg: man kan effektivt vekke en ”død” gråfarve til blått liv ved  hjelp av komplimentærkontrast!

1c) Å skape blått med hvitt og sort gjør også himmelen mer luftig. Med sterke blåfarver er det lettere for at himmelen i stedet ser ut som blå farve; da kan den fremtre som en tett, ugjennomtrengelig flate, plassert oppå horisonten.

Á propos: la meg gjengi en pedagogisk anekdote som berører poenget! Jeg husker ikke hvem som sa det opprinnelig, men hørte en gang maleren Jan Thomas Njerve gjenfortelle historien slik:

En landskapsmaler skal alltid ha en tube Pariserblått i skrinet – og han skal aldri bruke den!!!

2) Du begynner (ofte) med de blå partiene.

Altså: du legger inn blålig farve på de steder av motivet hvor du ser blå felter. Dette gjør den gyldne bunnfarven mer lysskimrende, pga komplimentærkontrasten (samtidig som bunnfarven altså har den effekt at den gråblå farven faktisk begynner å se blå ut). Dermed blir det lettere å utnytte bunnfarven i det som skal bli de lyse partiene av skyene. Utfordringen med å male selve skyene er nemlig ofte den samme som når man maler ”hvit” hud: man bruker (for mye) hvitt…

NB! Dette betyr imidlertid ikke at man aldri skal bruke hvitt i skyer; bare spar den til slutt. Konsentrer deg i hovedsak om de ”blå” og mørke partiene først – da kan du klemme forbausende mye lys ut av ren bunnfarve. Det blålige gjør nemlig bunnfarven mer ”vibrerende”, og de mørke strøkene (som også kan være blålige) gjør at bunnfarven ser lysere ut (simultankontrast).

Ja, noen steder trenger du ikke engang male over bunnfarven for at den skal se ut som en sky.

3) Tykkere/mer maling i de lyseste partiene

Det gir farven mer lyskraft, og gir dessuten skyene bokstavelig talt mer volum. Mer aktive strøk i lyspartiene, mer passiv penselføring i skygger og halvskygger (kontrastløse, myke overganger).

                                    

                                                   Skystudie (detalj), Jan-Ove Tuv. Tykkere, mer "vibrerende" strøk i de lyse partiene. 

4) Hjelp – skyene beveger seg!

Det ser ut til å være en naturlov at naturen alltid beveger seg, og skyer er intet unntak – ei heller trær, fugler, vann, malere og lignende. Ryktet forteller at enkelte opplever dette som en utfordring, så hvordan hanskes med det?

Først: på et tidspunkt må du bestemme deg for formen på skyene du maler. Når skyen har endret seg for mye, så henter du simpelthen inn informasjon om farve og form fra lignende skyer – uten å endre den opprinnelige formen! Alternativet er å bli ”huegæærn” av de stadige endringene!

Hvis en sky altså endrer seg raskt, så sett raske strøk. Joda, det går kanskje ikke så bra de første gangene, men det viktigste da er at du øver på å vandre fra den ene delen av maleriet til den andre. Det er altså dette jeg kaller "å male på hele bildet samtidig". 

Nedenunder kan du se hvordan John Constable (1776-1839) leverer en utmerket illustrasjon av FFF-prinsippet: han har etterlignet både Farven, Formen og Farten i skyene her …


                                     

                                        Seascape Study With Rain Cloud, John Constable

5) Unngå motlys!

Så til selve arbeidssituasjonen: Når du maler, så pass på at ikke solen faller på baksiden av lerretet. 
Det kan nemlig føre til minst tre ting:

a) Flaten du maler på kommer i skygge, samtidig som naturen rundt og utenfor lerretet gjerne er lys. Da ser farvene på platen/lerretet mørkere ut enn i virkeligheten. Det er nok et eksempel på simultankontrast, og fører nesten alltid til overkompensering med for mye hvitt - farvene på lerretet ser jo så mørke ut, ettersom de ligger i skygge…

b) Hvis du maler på lerret, så kan det føre til at skyggen fra blindrammen synes gjennom lerretet og forstyrrer oppfatningen av det som skjer på forsiden av lerretet. Der hvor skyggen faller ser jo lerretet plutselig mørkere ut.

c) Resultatet ser du når studiene bokstavelig talt kommer i sitt rette lys (altså får lys på seg): overdreven bruk av hvitt har gjerne gjort dem blasse. Følgelig mangler de både kontrast og volum, og blir livløse.

Studietips:

Til slutt noen tips om hvor du kan se gode skystudier:

• Constable´s Clouds samler noen av Constables beste landskapsstudier, og inneholder gode reproduksjoner. Noe av grunnen til det ligger i at studiene er relativt små (mye informasjon går ellers tapt når store verk skal få plass på en bokside…). Mange  av studiene er gjengitt i 1:1-størrelse, noe som kan være imponerende når vi snakker om formater på f. eks. 11 x 20 cm… 
En liten advarsel: boken ser ut til å være sjelden nå, for jeg ser at prisen på Amazon er temmelig høy. 

Constable kunne ellers diskutere med de fremste meteorologer – og det var noe annet enn ”fint-vær-i dag”-samtaler…! I tillegg påvirket han også franske malere gjennom utstillinger i Paris. Mange av hans studier finnes i Londons vidunderlig rike Victoria & Albert Museum (søk etter Constables studier på V&As hjemmesider). Se også min kortfilm om Constable, fra studietur til London med elever.

• Vår hjemlige variant av Constable finner du i J. C. Dahls skisser, som bl.a. kan sees i Rasmus Meyers samlinger (Bergen) eller Nasjonalgalleriet (Oslo).

Neste onsdag blir det innføring i hvordan man kan lage sitt eget (og billige) skissemateriale!

Du trenger kun:

• et tre

• en gris

• en vindusnal (”svaber”), og…  

• en kanin


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.

Farveblanding - hvordan gå frem?

Det er kanskje åtte år siden jeg begynte med mine kurs? De årene har gitt meg en viss innsikt i hvilke utfordringer som går igjen hos mange. Innleggene i denne bloggen øser følgelig av den erfaringen, og idag gjelder det farveblanding. Hvordan gå frem? Hvordan begynne?

Når man maler, så er det lett å henfalle til forestillinger om det utvalgte geni som føler hva som er riktig, uten å kunne forklare hvorfor. Hvis du selv ikke er slik, så er du liksom ikke bra nok…
Vel, jeg tror ikke på slikt. Tvert imot, jeg mener at man kan sette opp klare, objektive kriterier - og så øve, øve, øve!

Det slo meg nemlig under et kurs på Voss: årsaken til mange feil ligger ikke nødvendigvis i manglende evner. Feil skjer ofte fordi man ennå ikke kjenner riktig fremgangsmåte.

Simpelthen!

Min erfaring sier meg at maling består av omtrent 90% psykologi. Det blir jo så tydelig på lerretet hva man får til - og ikke får til. Mon tro om manglende fremgang ofte skyldes gjengangere som

Åh - jeg får det aldri til!
De andre er mye flinkere enn meg… 
Så vanskelig dette er!

Sannelig jeg sier dere: la slikt fare!



Du trenger: 

• En hånd (minst)
• Maling
• Pensler
• Noe å male på
• … samt endel andre ting!



Hvordan gå frem?

Det er lett å la seg forvirre av hvordan man skal begynne den faktiske farveblandingen. Du ser f. eks. en hudfarve, men hvordan treffe den?
Når folk går på mine kurs, skal de ha mest mulig igjen for pengene. Jeg har derfor vridd hjernen min rundt denne utfordringen, for å kunne legge frem en så enkel fremgangsmåte som mulig!

Metoden jeg har tenkt ut, forløper slik:
La oss si at jeg i et portrett også skal male en hånd. Jeg har vanskeligheter med å finne riktig farve, og begynner å bli lettere frustrert - og kanskje litt svett… Hvordan komme seg ut av adrenalinbadet?
Jo: gå metodisk til verks!

Men først vil jeg forklare hva jeg mener med begrepene "valør" og "farve":

• "Valør" viser til hvor lys eller mørk en farve er. En rødfarve kan f. eks. være mørkere enn en grønnfarve. Sagt anderledes: "valør" er hvor lys eller mørk en farve ser ut på et sort-hvitt-fotografi.

• "Farve" er… rødt, grønt, brunt, osv - uavhengig av hvor lys eller mørk den er.


Den generelle regelen for farveblanding er: 

1) Hvis du skal gjenskape en farve på lerretet, så begynn med den oljefarven som ligner mest på den farven du forsøker å etterligne. 

Jeg vil først ta for meg eksempelet med hudfarve. Hvordan finne frem til den?
I dette innlegget ser dere flere foto av en hånd. Årsaken til den sirlige utsmykningen er at jeg med viten og vilje har avsatt oljemaling på den fra min palett.
Hensikten med denne fremgangsmåten er kun at poenget skal bli så tydelig som mulig. Selve strategien er ikke alltid å anbefale… En aktmodell vil f. eks. garantert protestere om du avsetter maleflekker på henne… Det blir også vanskelig å avsette maleflekker på himmelen, uansett hvor hoppende ivrig du blir i forsøket på å male en solnedgang.
Stort sett må du altså sammenligne farve og modell i ditt eget hode!

Og…

1a) … når jeg forsøker å finne en farve, så leter jeg alltid etter den generelle farven i angjeldende område. Vi kan kalle det "mellomtonen".  

Når du har funnet mellomtonen, så kan du arbeide videre i det våte området og legge inn lysere og mørkere partier. Det gjør resultatet mer malerisk, bl.a. fordi du ikke henger deg opp i små variasjoner. Så tilbake til oljefarvene:

1b) … er du i tvil om hvilken av dem som ligner mest? Løsningen er å myse! 

Knip sammen øynene og sammenlign oljefarvene med hudfarven. Ser du en farve som forsvinner mer enn de andre - altså "smelter" mer sammen med hudfarven? Bingo!

1c) Fortsatt usiker? Tenk vekk de farvene som ligger lengst vekk! 

Dette kalles også "eliminasjonsmetoden": Er det noe poeng i å begynne med sort eller rødt i eksempelet med hudfarven? Hvis svaret er nei, så sitter du igjen med kun to alternativer. Det gjør valget lettere!

Mysing er ellers uvurderlig som våpendrager også når du leter etter mellomtonen. Grunnen er at den utligner alle mindre farve- og valørvariasjoner. Ikke heng deg opp i detaljer!

Altså: hvilken farve skal jeg begynne med i eksempelet med hudfarve? Jeg holder en knapp på den gule okeren…


2) Deretter stiller du deg selv spørsmålet: må farven bli lysere eller mørkere?

Med en begrenset palett blir jo dette "lettere", fordi det gir meg kun fire farver å velge blandt. Når jeg i tillegg har satt dem opp opp etter valør (hvor lyse/mørke de er), så kan jeg omformulere spørsmålet slik:

2a) Skal jeg nå gå mot venstre eller høyre?

I bildet nedenfor valgte jeg å gå til venstre, og blandet følgelig inn noe hvitt i den gule okeren.

Ett skritt nærmere.

Til nå har jeg kun tenkt på hvilken valør farven har - altså hvor lys/mørk den er på en gråskala. Du ser "farveprøven" et par centimeter under den gule okeren.

NB! Her må jeg legge inn et lite forbehold: fotografiene gjengir ikke de reelle farvene godt nok. I tillegg vil farvene i fotografiet se anderledes ut på forskjellige dataskjermer.

3) Nå kan du stille spørsmålet: skal jeg nå gjøre farven grønnere, rødere, brunere, blåere, osv.

Jeg ser nå at farven jeg blandet (gult + hvitt) blir for lys. Det som slår meg er at jeg må treffe selve farven bedre. Det har blitt tydelig at mellomtonen i håndflaten har mer rødt i seg. Følgelig inkluderer jeg litt rødt.
Den nye farveprøven ser dere til høyre for den gulhvite farveprøven. Den "røde" farveprøven er imidlertid litt for "gulerot"-aktig.

4) Bruk alle innfallsvinklene!

Hva skjedde? Den gulhvite farveprøven fikk huden til å virke rødlig. Når jeg så blandet inn rødt, så jeg at huden egentlig er kjøligere enn jeg trodde. Løsningen er sort: den reagerer med hvitfarven, og "kjøler" ned gulerotfarven. Se illustrasjonsfoto nedenfor!

Når man har gått gjennom punktene 1, 2 og 3 så er det nok fortsatt ikke et perfekt sammenfall mellom oljefarven og hudfarven (i dette eksempelet). Strategien blir da å benytte seg av alle innfallsvinklene samtidig.
Lett på labben nå! Gå sakte frem. Bland heller inn litt for lite av en farve, enn å "skyte over mål".

Hvis du ser på bildet nedenunder, så har jeg altså inkludert litt (!) sort i den tredje farveprøven. Du ser den helt til høyre, rett under sortfarven. Hvis du myser, så ser du at den:
• er blitt mer grålig
• og at den "smelter" nesten helt sammen med hudfarven - men ikke helt.

Da stiller jeg følgende spørsmål:
• Skal den bli lysere eller mørkere (punkt 2)?
• Skal den bli rødere, grønnere, mer lilla, osv… (punkt 3)?

Andre eksempler: 


1) Brunfarver

Den generelle reglen for brunfarver er:

1) Er brunfarven mørk? Begynn med sort (evt. rødt).

I bildet ovenfor ser dere baksiden av en brun plastboks. Øverst har jeg satt opp de fire farvene, igjen for å tydeliggjøre poenget. Nedenfor ser dere stadiene i hvordan jeg har blandet meg frem til korrekt farve. Vi er jo vant til å lese fra venstre til høyre, men i nederste rekke må dere lese utviklingen fra høyre til venstre! Hva ser vi der?

a) Ren sort
b) Jeg har blandet inn rødt
c) Jeg føyer til gul oker
d) Nå "begynner jeg på nytt" (punkt 4) og tilsetter mer gul oker - før jeg tyr til hvitt.
Før jeg blandet inn hvitfarven så jeg nemlig at boksens brunfarve virket kjøligere enn farven jeg hadde kommet frem til. Til slutt trengte jeg kanskje noe rødt også…?



2) Er brunfarven lys? Begynn med gult (evt. rødt).

Nedenfor ser dere et nærbilde av bokhyllen på atelieret mitt. Som dere ser, så må jeg bli dyktigere til å fotografere, for farven på den samme bokhyllen varierer sterkt fra bilde til bilde… Men jeg stoler på at poenget kommer frem!

Hva skjer her?

a) Fotografiet ovenfor:
Her har jeg avsatt de fire farvene på hyllekanten. Hvilken "smelter" mest inn i hyllefarven?
Jeg avslører vel ikke for mye når jeg sier at det ihvertfall ikke er hvitt eller sort. Og som jeg skriver  
under punkt 1c (eliminasjonsmetoden):

Tenk vekk de farvene som ligger lengst vekk! 

b) Fotografiet ovenfor:
Av gult og rødt, fant jeg det tjenligst å begynne med gult. Deretter blandet jeg inn rødt.
Jeg så det var hensiktsløst å blande inn hvitt i gulfarven som første trekk. Hvorfor? Jo, valørforskjellene mellom hyllefarven og oljefarven ville da bli enda større…
Hyllefarven ser jo helt anderledes ut på dette fotografiet, men du ser kanskje at hyllefarven og oljefarven begynner å ligne på hverandre valørmessig?

c)  Fotografiet ovenfor:
Til høyre for den "røde"farveprøven ser du en ny farveprøve, hvor jeg har blandet inn noe sort. Det gir både riktigere farve og valør!
(Med litt fantasi ser du t.o.m. tuppen av pekefingeren min, idet den peker på riktig farveprøve…).


2) Grønt

Den generelle reglen for grønnfarver er:

a) Er grønnfarven mørk? Begynn med sort.

b) Er grønnfarven lys? Begynn med gul oker.

Til høyre kan dere se de fire farvene avsatt på en Squash. Til venstre for hvit- og gulfarven ser dere farveprøven. Den er fortsatt ikke helt korrekt, men valørmessig ligner den ihvertfall mye mer enn noen av de rene oljefarvene.

Fra nå av gjenstår kun øvelse… Og som Hamsun engang skrev: Lykke på reisen!

Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.