onsdag 24. august 2016

Male etter foto?

                                                                 Fra mitt atelier: Grå mursten


Fotografiet ovenfor er fra mitt atelier, og viser et stillebenoppsett - med mursten, etter Nerdrums forbilde. En idé til et av mine kurs…?

Fokuset denne uken ligger imidlertid annetsteds, nemlig hos noe grunnleggende jeg lærte i min tid som elev av Nerdrum. Vi snakker om bruk av levende modell. Man skulle tro det var vanlig hos figurative malere, men det er ikke nødvendigvis det.

Per Lundgren, en tidligere Nerdrumelev, fortalte at amerikanske malestudenter gjerne spurte om Nerdrum virkelig brukte levende modeller. Maler han ikke fra foto?

Jeg ser også på mine kurs at elever ofte tar fotografier av motivet, med den hensikt å male videre hjemme. Mitt svar er alltid: jeg anbefaler ikke å male etter foto.

Det er hovedsakelig fem årsaker til dette:


1: Fotografier fordreier perspektivet. 
Mange tenker kanskje ikke over dette, men fotografier gjengir ikke virkeligheten "nøyaktig". Man kan relativt fort se om et maleri er basert på foto. Hvis man maler et menneske, så gir det seg for eksempel utslag i et kjempestort hode og bittesmå føtter.
La ikke uttrykket "fotografisk nøyaktig" narre deg!


2: Fotobasert maleri blir ofte stivt og overdetaljert.
Dette er en konsekvens av at fotografi er en mekanisk kopi av motivet. Alt er jo så "perfekt tegnet" i et fotografi, så kanskje man føler en forpliktelse til å være "like god"?
Dessuten rører jo ikke modellen på seg, så man har gooood tid til å få med alle detaljene…!
Resultatet kan bli harde og urørlige figurer.

En variant av dette er at alt blir like "tåkete" malt. Fotografier kan jo også være svært uskarpe, f. eks. hvis man ikke er stø på hånden, eller hvis motivet beveger seg.
Men uansett om maleriet blir for stivt eller for "tåkete", så blir problemet at alt males på samme måte. Og når man ikke får nok variasjon i hvordan malingen er påført, så virker resultatet mindre levende.


3: Fotografier fanger ikke farvene. 
Ganske enkelt. Man får simpelthen ikke nok informasjon, noe som selvfølgelig påvirker resultatet.


4. Fotografier kan gjøre deg til kopimaskin istedetfor poet.
Fotografiet har i vår tid rykte for å være en standard for hva som er "sant". Dette tror jeg kan begrense mange som maler etter foto, fordi det blir så tydelig at man f. eks. har valgt "feil" farve - i forhold til dem man ser på fotografiet. Farvene vil jo ikke endre seg på fotografiet, og blir likesom en autoritet på hva som er korrekt eller galt.
Følgelig sitter man kanskje "med hjertet i halsen" og lage maleriutgaver av fotografier, istedetfor å gi motivet den maleriske variasjonen som er nødvendig.


5. Fotografier fanger ikke formene. 
Har jeg så malt etter foto selv? Ja, en gang mottok jeg et portrettoppdrag hvor modellen var død.
Følgelig var fotografi av vedkommende eneste løsning, men jeg gjorde bevisst få "maleriske
krumspring".
Årsaken? Fotografiet fanger ikke volumene godt nok, noe som ikke lot meg forstå hvordan ansiktet egentlig så ut. For: når jeg begir meg ut på mer malerisk variasjon (tykt/tynt, lange/korte strøk, osv), så beskriver jeg jo hvordan selve huden ser ut, men også selve fysiognomien. Da kan det hende at jeg legger til informasjon som egentlig ikke er der. Resultatet kan i så fall bli at portrettet ikke ligner på modellen (og i dette tilfellet er virkelig fotografiet autoritet på likhet…).
Joda, en profesjonell fotograf kan ta bilder som har en god del informasjon! Men ofte maler folk etter øyeblikksfotografier de har tatt selv. Slike fotografier kan ha stor affeksjonsverdi, men gir ikke nødvendigvis nok informasjon til en maler.

Jeg har også brukt fotogrunnlag i andre portrettoppdrag. Men da har jeg kommet så langt at formene og farvene er på plass. Fotografiet blir i de tilfellene "huskelapper" som jeg bruker når jeg gjør de siste endringene (hva jeg kaller "sminking").


Fordelene med å male etter naturen? 
Når du maler etter naturen, så maler du gjerne i flere omganger. Plutselig kan lyset endre seg litt, eller modellen sitter kanskje litt anderledes en forrige gang. Det kan bli verdifullt! Er du årvåken, så ser du jo noe du ikke oppfattet forrige gang. Slike opplevelser kan bli avgjørende for forbedringen av maleriet ditt. Det kan hende at slike øyeblikk gir deg mer (eller bedre) informasjon enn du tidligere hadde.
Kanskje blir maleriet bedre av å endre farven ifølge noe du ikke så i begynnelsen? Her blir kontrasten til "fototenkning" tydelig, ettersom det er lett å tenke at slike endringer blir "feil".
Dette poenget blir spesielt tydelig når man maler landskap ute. Endringer i lyset kan understreke noe i motivet som du ikke vektla ved oppstart. Plutselig får motivet et poeng!

Det å male etter naturen gir deg simpelthen mer informasjon.

Dessuten: hvis du bruker levende modell, så finstemmes kontakten mellom deg og motivet. Du må tenke på hvordan du står i forhold til modellen (og lerretet!), og blir mer oppmerksom på hvordan modellen sitter.

Det kan igjen gjøre det lettere å be modellen endre litt på stillingen, noe som kan gi mer liv og energi til motivet. Hvis du maler etter fotografi, så er det lett å låses fast i at motivet må se akkurat slik ut…
Hvor mye har ikke store mestere endret på sine komposisjoner!!!


Har du ikke modell? Forslag!


1) Mal et selvportrett. 
Sett opp et speil, og lyssett deg slik at du får kontraster i ansiktet. Mange har nok en psykologisk sperre på det å male seg selv (rynker er en mye brukt unnskyldning!).
Men tenk på det slik: ansiktet du ser i speilet er simpelthen en hvilkensomhelst modell! Dessuten blir du dyktigere til å male av å bruke modell istedetfor foto.


2) Mal hverandre.
Tilhører du et malefellesskap, eller kjenner andre som maler? Bruk hverandre som modell!


3) Mal etter en god reproduksjon.
Jeg har gjerne brukt detaljer av ansikter fra følgende bøker om Nerdrum: Temaer og Crime and RefugeDisse bøkene har gode detaljer. Boken Late Rembrandt  har også gode reproduksjoner.
Men dette maler man jo også etter fotografier! Joda, men malerier er tross alt todimensjonale flater, noe som gjør at det blir mindre fordreininger. Det er også en stor fordel at du kan lære maleriske løsninger når du kopierer reproduksjoner.


4) Mal etter skuptur.
Når jeg er på museumsbesøk, så kjøper jeg av og til avstøpninger av skulpturer. Da får du jo en tredimensjonell modell - som også sitter stille!


5) Tegn i muséene. 
Jeg har hatt med elever både til Nasjonalgalleriet og Vigelandsmuséet. Sistnevnte har sogar tegneplater klare! Hvorfor ikke ta en utflukt sammen med andre, f. eks. fra din maleklubb?


6) Unnskyld, vet De hvor mye klokken er?
…eller man kan simpelthen gjøre som den franske maleren Renoir. Han skulle male en av broene over Seinen i Paris. Mens han selv kikket ned fra et vindu, gikk hans bror frem og tilbake - og spurte folk hvor mye klokken var! Slik får man gratis modeller…


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.

onsdag 10. august 2016

B-ordet

                                                                  Jan-Ove Tuv, Senatoren

Idag skriver jeg fra Barcelona, hvor jeg holder kurs. Her i gamlebyen begynner jeg nødvendigvis å mimre, og kommer tilbake til følgende tanke:

                       Skifte i tenkemåte kan ofte være mer verdifullt enn konkrete maletips. 


Når jeg holder kurs, så vektlegger jeg gjerne en mer "naturalistisk" tilnærming. Elevene ønsker å lære hvordan man maler et portrett som ser levende ut.

Altså sier jeg til dem…

• Først: tegn opp ansiktet i riktige proporsjoner
• Deretter: finn korrekt farve.

Det er særlig farveblandingen jeg tenker på denne gangen. Det er nemlig min erfaring at mange forstår det grunnleggende relativt raskt, og snart oppnår et resultat som ligner mer på hud. Men plutselig skeier de ut så det suser!

La meg bruke ett eksempel. Jeg har nemlig ofte sett elever legge på et sterkt, rødt strøk for å markere munnen i et portrett.

Da legger jeg ansiktet i pedagogiske folder og spør mildt:

                                            Hei! Hvorfor brukte du så mye rødt?                   

Hvortil eleven nesten alltid svarer :

                                           jeg skulle bare markere munnen…!


Dét er ukens poeng: du sparer mye ekstraarbeid ved å unngå "b-ordet". Joda, du får markert munnen. Men i eksempelet ovenfor så legges det på en helt anderledes farve. La oss da si at du i neste omgang blander riktig farve. Når den kommer sammen med den sterke røde, så blir jo farven feil…
Dermed må du legge på enda mer farve, og frustreres gjerne over at du "aldri får det til"…!
Tenk altså et par sekunder til når du vurderer farven. Det sparer deg for masse ekstraarbeid!


Ukens moral er altså: hvis du bare slutter å si "bare", så blir du en bedre maler!


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.



onsdag 3. august 2016

Bruk mer maling!


Dette er nydelig, hva? Da den franske maleren Theodore Gericault skulle male sitt verk Medusaflåten, dro han visstnok likdeler med seg hjem for bl.a. å kunne lage denne studien.

Ah… for noen tider!

Men la oss komme til poenget. På mine kurs pleier jeg gjerne å anbefale at man maler tynt i begynnelsen. Dog, etterhvert oppdager man jo at resultatet blir temmelig flatt om man fortsetter slik. Det er ikke nok å få proporsjonene til å stemme og farven til å ligne! Denne uken vil jeg derfor fokusere på noe mange "sliter" med - nemlig å male tykkere på de rette stedene…

Kvinnen uten kropp er ett av to avkappede hoder, slik dere ser nedenunder. Svenskenes Nationalmuseum er den svinheldige eier av Gericaults gullkantede lekkerbisken, og heldigvis skal muséet åpne igjen i 2017 (etter renovering)!




Detalj 1) 
Men for å si det på ungdommelig og intellektuelt finslipt vis: hva skjer´a? 
Jo, det er jeg mann for å fortelle deg! Ser du hvordan halvskygge- og skyggepartiene er relativt tynt malt? Jeg sikter f. eks. til partiet mellom kinnben og nese, tinning, partiet mellom kinnben og kjeveben - men også ansiktshalvdelen til høyre for nesen.





Detalj 2) 
Hodet har et slikt uforlignelig volum på grunn av nevnte "tynne" partier - men særlig på grunn av de fete, tykke strøkene som går fra tinning og nedover kinnet mot haken.
NB! Disse strøkene er egentlig ikke særlig lysere enn halvskyggene. Hovedårsaken til lyset de skaper, er deres tykkelse. Tykkelse gir mer lyskraft (eller farvekraft) til farven.



Maler du tynt oppå en annen farve, så vil det underliggende lage kunne stjele kraft (potens/intensitet) fra det du legger på. Her er vi igjen tilbake til momentet om at man ikke må rette baker for smed:
La oss si at du blander korrekt farve, og maler den på lerretet. Arrgh - feil igjen! Sikker på det? Det kan godt være at du har truffet farven perfekt, og kun gjort det mistak å ikke legge tykt nok på…

Her er det nemlig lett å trå feil:  Det ble ikke lyst nok! Jeg må blande i mer hvitt!!! 
Resultatet blir nesten alltid at alle lyse partier blir like lyse, og at malingen ikke ligner hud mer (fordi den har minimalt med "hudfarve" i seg). Du sitter igjen med hvit maling "oppå lerretet".



Detalj 3) 
Ikke slik med Gericault. For et volum i haken! De to-tre tykkere strøkene på haken bringer den frem mot oss. Men de er ikke like tykke som kinnbenstrøkene, ettersom haken får noe mindre lys.
Ser du hvordan partiet mellom munn og nesevinge (samt selve nesevingen) er noe tynnere malt? Ergo ligger de lenger fra oss enn haken gjør.




Detalj 4 & 5) 
Her er Gericault nærmest skulptør… Tynt i skyggene og de partier som ligger lengst vekk; tykkere der stoffet topper seg. Slik gjenskaper han ikke bare farven, men selve stoffet! 

Vi ser dessuten det samme som på kinnbenet: tydelige bevegelser i stoffet gjenskapes ved at Gericault fører penselen på samme måte. Nok en gang: vi snakker ikke kun om å kopiere farven, men også om å fange rytmen og energien i det som males. 






Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv